Kayak blog: 10/01/2011

Så ble det omsider tur til Angelsey på meg! Og for en tur! Det er vel ikke mange som får så god oppvartning av Nigel Dennis personlig når de er der... Ronny og jeg var på møte med SKUK forhandlere og importører fra hele verden. I god Nigel Dennis stil var det litt bisniss og mye plesjur! (padling om det skulle være tvil).

Like etter at vi var kommet til Holyhead og såvidt instalert oss i fantastiske "Ancorage house" fikk vi beskjed at det var bare å møte på "Sailors club" med padleutstyr. Det skulle være en slags redningsøvelse. Jeg forstod ikke alt, men var glad for å være igang og på vannet. Det viste seg at det var en ganske heftig øvelse, faktisk den heftigste de hadde arrangert i Holyhead. Etter litt innledende rot og padling begynte alvoret. Litt morsomt at Ronny sin kajakk faktisk lakk som en sil og raskt ble upadlbar. Vi simulerte også skulder ut av ledd og alvorlig ryggskade, og helikopteret kom, men ville ikke plukke noen opp. De sendte redningsskøyten i stedet. Luringen Nigel Dennis i en annen gruppe hadde trykket på EPIRBen og fikk førsteprioritet av helikopteret. Han fikk en tur i heisen. Vår danske venn Martin var leder for gruppen vår og da han først kalte opp "Holyhead coastguard" på VHFen om at vi hadde en synkende kajakk og diverse skader fikk han kontant svar: "Sea kayak Martin, sea kayak Martin, this is Holyhead coastguard, this is a part of the exercise? over"

Mr. Dennis forklarer hva vi skal gjøre

"Holyhead coastguard, Holyhead coastguard, this is sea kayak Martin, we need assistance!"

Da vi kom hjem var vi så trøtte at dusjing var uaktuelt. Bare å henge opp padletøyet og komme seg i seng.

Neste dag dreide seg stort sett om å få Phil, som var mannen som ordnet det praktiske (padlingen), til å planlegge mat og kaffipausene slik at vi fikk max utbytte av tidevannet.

(Her er det muligens på sin plass med en forklaring for legfolk og elvepadlere osb. I havet rundt Holyhead er tidevannsforskjellen opptil litt over 6 meter og rundt nesene og over grunner renner vannet nesten som en elv. Der vi var hadde vi strøm på rundt 4,5-6 knop. Med havdønninger mot strømmen danner det seg fine nesten stående bølger som kan surfes med kajakk.)

Så første hele dag var det tidlig opp for frokost og kort foredrag og diskusjon, så kort lunch og rett på vannet. Da bar det først ut til North Stack der det var gøy å leke seg i bølgene og langt bak og ut var det noen ganske store bølger jeg prøvde meg på, men uten full oversikt over bakevjer og strømforhold ble det ganske slitsomt å komme seg tilbake mot strømmen. Oppe i starten av "racet" var det mer oversiktlig og greit med bakevjer. Etter en stund kom bølgene fra irskefergen og da ble det action i fronten også!

Da vi var ferdige og padlet sørover mot South Stack tenkte jeg "om det er dette alle har snakket om er jeg litt skuffet. Gøy, men jeg har hatt det mye gøyere hjemme på skjærene!"

North Stack: Phil ligger i bakevjen og følger med


North Stack: Phil og Eila i bølgene Liten smakebit fra North Stack

Da vi nærmet oss South Stack samlet Phil oss og sa: "Her har vi et "race" med brei front og det er bare 4-5 bølger dyp. Forholdene er fine og bølgene blir større jo lenger ut dere går. Bakdelen er at det ikke er noen bakevje. Om dere mister siste bølge er det bare å rette baugen 45 grader på strømmen og padle det du har for å komme inn på nordsiden av South Stack. Om dere ikke klarer det er det ingen katastrofe, men da må vi padle rundt hele øyen."

Det var bare å hive seg inn i det og eg starta sånn midt i. Etter ein stund jobba eg meg utover mot dei store bølgene og fekk eit par fantastiske surf på skrå av andre bølgen. Dette var bedre! No var jeg mer fornøyd og fikk meg en velt også og rullet opp på venstre side. Rakk å tenke "dette er IKKE stedet for svømming" mest fordi det ville være flaut, men også fordi vi da måtte padle rundt... Etter ca 30 minutt med feelgoodsurfing signaliserte Phil at vi skulle inn til land. Da var det som før nevnt bare å peke baugen 45 grader på strømmen og PADLE PÅ! Eg kom litt langt ned og måtte forsere ca 60-70 meter mot strømmen inne ved land der den var sterkest. Jeg kan vanligvis padle ganske fort og langt, men dette var det hardeste jeg har vært med på. Denne (i distanse) lille spurten tok all energi jeg ikke hadde brukt ute i bølgene og jeg har faktisk aldri vært så sliten i hele mitt liv. Nå tenkte jeg "dette kan jeg godt bli avhengig av!" og ikke minst "skulle trent mer intervalltrening i kajakken denne sesongen!"


På vei inn fra "the outer race" ved South Stack neste dag. Mye roligere forhold. En video for de spesielt interesserte... Filmet med GoPro hjelmkamera.